Tihar og uka som har gått

Da vi kom til Nepal, var det ferietid på grunn av den hinduistiske festivalen Dashain. Den varte i omtrent to uker, så vi fikk en rolig og myk start her fordi vi ikke kunne begynne med arbeidet vårt. Forrige uke var vi klar for å endelig kunne begynne, men den gang ei. På fredag forrige uke fikk vi vite at hele staben i NBCBS skulle på leirer (camps) rundt om i Nepal, og de ville være vekke en ukes tid. Så da fikk vi beskjed om å fokusere på språkstudiene våre, slappe av og delta på noen av bibelgruppene. Hørtes ut som en grei plan syntes vi, og vi planla uka vår ut i fra dette. Likevel ble det ikke helt som planlagt, siden Dashain ble byttet ut med en annen festival , nemlig Tihar, som igjen vil si enda mer ferietid. Så siden de fleste av medlemmene av bibelgruppene dro hjem til landsbyene for anledningen, ble det ingen bibelgruppe på oss denne uken heller gitt. Til tross for dette har vi likevel hatt nok ei flott uke i Nepal, så dere får en liten oppsummering i bilder:

Pause i språktimen. Ida er misfornøyd med innholdet av 'American  style cookies'. Legg merke til den ene stakkarslige sjokoladebiten i kjeksen hennes. Den var vel også den eneste vi fant i den pakken.

Vi besøkte Bhaktapur. En by utenfor Kathmandu som vi måtte skaffe pass for å komme inn i. Siden vi  kom dit litt vel seint (pga treig buss) og at vi måtte vente en time for at papirarbeidet skulle fikses, fikk vi ikke sett mye av byen. Dt vi fikk sett var til gjengjeld veldig fint! Heldigvis varer det passet lenge nå, så vi slepper all ventingen til neste gang vi skal på besøk.

Vi så solnedgang over Bhaktapur

Vandret rundt i Jawalakhel, som er like ved hvor vi bor. Det er også her vi har språkundervisning. Det er ikke uvanlig å se folk bære ting på hodet. På venstresiden kan man se buddhistiske bønnehjul.

Frukthandel

Dessuten så vi forberedelse til Tihar, hvor folk dekorerer noe voldsomt med blomsterkranser. 

Skaffet oss en stamplass å spise når vi ikke spiser hjemme (nesten i alle fall). Her er dahl roti, som kanskje ikke ser så digg ut, men smaker kjempegodt. Dahl er den gule sausen, og roti er den brødlignende greia som blir stekt i en spesiell type ovn. Funker perfekt som mellommåltid.

Tihar blir også kalt 'The light festival', og hus og bygninger blir pyntet med lys til de grader. På kvelden kan det ligne veldig på julepynt hjemme, og jeg må innrømme at det var litt tendenser til julestemning når det i tillegg var en smule kjølig. Får ta julestemningen nå mens jeg kan tenker jeg. 

Vi liker stilen på bussene her i Nepal. Her skal alt pimpes og pyntes! Tonefølge: Hindimusikk.

Drukket verdens beste lassi (yoghurtdrikk) på denne sjarmerende plassen utenfor Dhulikhel. Drakk også kaffe for første gang på tre uker her, og også første gang jeg drakk nepali kaffe. Det var meget bra!

Nepalesere bærer alt, overalt, hele tiden. 

Vi dro til Dhulikhel til et Family Hoststay for to dager. Utrolig godt å komme litt vekk fra Kathmandus støy og bråk, til denne fantastisk nydelige plassen. Her fikk vi også vært med på litt av Tiharfeiringen, og vi hjalp blant annet til med å lage blomsterkranser som denne. Den familien er helt utrolig varm, omsorgsfull og god og vi følte oss som en del av familien! Vanskelig å beskrive hvordan det er å være der, må rett og slett oppleves!

Bønneflagg

Dette lages til gudinnen Laxmi, som er gudinnen for rikdom og velstand. Lys tennes for å ønske henne velkommen inn i huset, sånn at det bringer rikdom til huset.

Lys, maling og blomsterkrans gjennom hele huset.

På torsdag gikk vi en lang tur til et tempel som heter Namo Budha. Kameraet mitt gikk dessverre tomt for strøm, men jeg kan fortelle at det var en fantastisk fin tur! Her er bilde av Ida på veien rett utenfor huset til Family Hoststayet. Flott utsikt over Himalaya!

For å fortelle litt om Tihar, kan jeg si at denne festivalen er delt inn i fem deler/dager.
- Den første dagen er kalt Kag Puja,, som betyr tilbedelse av kråke.

- Den andre dagen er Kukur Puja, som er tilbedelsen for hunder. Dette er nok en dag da det faktisk kan være litt kult å være løshund i Kathmandu, fordi de får mat, tikaa og bedre behandling i forhold til resten av året. 

- Den tredje dagen er kalt Gaj Puja (Laxmi Puja). På dagen er det tilbedelse av kua, og på kvelden er det tilbedelse av Laxmi, som nevnt ovenfor. På kvelden er det da masse lys som blir tent, og jenter går fra hus til hus i landsbyer og danser og synger for de som bor der. Penger, mat og godteri blir gitt til jentene og de deler det seg i mellom. Jeg fikk også danset masse nepali dans denne kvelden, sammen med søstrene i huset i Dhulikhel. Dette var kjempegøy, og de holdt det gående lenge!

- Den fjerde dagen er kalt Gobharden Puja (Mha:Puja). På dagen er det tilbedelse av oksen, og på kvelden er det tilbedelse av 'seg selv' (Worship of self). Her på kvelden er det også mye dansing og synging, men denne gangen av gutter. 

- Den siste og femte dagen er kalt Bhai Tika, og som er tilbedelse av brødre. Her får gutter tika  i pannen, som skal symbolisere ønske om et langt liv og som takk for beskyttelsen de gir til sine søstre. Dette fikk jeg være med å observere, og det var en ganske omfattende seremoni. Guttene og mennene satt i en ring, og ble servert blomstervann, olje i håret, blomsterkranser, tika, gaver, mat og drikke. Jentene er ikke tillat å spise mat før tikaen er gitt, og dette skjedde ikke før i to-tida på dagen. Det ble derfor satt fram masse mat, både til gutter og jenter.
Søstre, og da spesielt storesøstre, får også tika, kranser, mat, drikke og gaver. Fordi de sa jeg var en del av familien, fikk jeg også alt dette. Minus tika da, siden jeg er kristen.

Det var en veldig fin opplevelse, og jeg er glad jeg fikk være med på dette. Det er så klart en del jeg ikke forstår av de ritualene de har, siden jeg ikke har videre god kunnskap og kjennskap til slike tradisjoner og ritualer, men fint var det likevel.

Her kan dere lese mer om hva Tihar er, om det er av interesse.

Neste uke skal vi endelig få komme igang, og jeg kjenner jeg gleder meg!

Over og ut for denne gang, vi snakkes!

Ps. Jeg vil slenge med at jeg greide å prute en skjorte ned med 300 rupi, samt at Ida og jeg hadde en ti-minutts samtale på nepali med taxisjåføren  idag! Samtalen dreide seg riktignok i stor grad om hvorvidt sjåføren likte frukt, og i så fall hvilken frukt han likte, men en samtale var det likefullt. Her er det framskritt i nepali life!