Helt siden mai har jeg sagt til folk at jeg skal til Nepal og at jeg skal være der et halvt år. Nå er det akkurat en uke til vi sitter på flyet til et helt annet kontinent og et helt nytt land. Det nærmer seg med stormskritt og likevel føles det veldig uvirkelig.
Jeg sitter med følelsen av at jeg burde ha forberedt meg mer. Lest mer, lært mer nepali og funnet litt materiale som kan brukes i engelskundervisning. Men som man sier - veien blir til mens man går, og man lærer så lenge man lever. I tillegg slår jeg meg til ro med at alt ordner seg til slutt!
Det at det bare er to dager igjen på Hald er også veldig rart. Disse seks ukene vi har vært her har gått utrolig fort, samtidig virker det som vi har vært her mye lenger. Miljøet her er helt fantastisk med en god miks av folk og nasjonaliteter. Du har alltid noen å være med og det er noe som skjer stort sett hele tiden. Folk her er utrolig flinke til å ta initiativ - om det så er fotballkamp, aerobic, språkstudier, matlaging, Brazilian night,Vaffel-disco, jogging, filmkvelder, Asia night, korøving, bibelgrupper - you name it! Kjenner jeg gleder meg allerede til å se igjen alle til våren.
Nå er det ikke lenge til siste rest av forberedelser, pakking, rydding og vasking som står for tur. Vi snakkes i Nepal om ikke før!
Gabriel, meg og Hanne Margrete på bad-taste party
Roomies! Silje, Mary Ann, Sophie (Kamerun) og meg
Justin (Uganda) og meg på opraen i Oslo
Hald-koret på gudstjeneste i Mandal kirke
Silje, Sophie og meg
