Team Nepal

Team Nepal i korte trekk…

           * Får ikke i seg nok vann fordi de glemmer å drikke

-          * Glemmer å spise lunsj

-          *Tar klesvasken kl. ett på natta

-         * Kommer om lag 30-40 minutter for seint til kirka

-          *Har vært så mye sammen det siste halvåret at de skremmende ofte snakker synkront

-          *Svarer ”We’re fine” når noen spør en av oss hvordan vi har det

-          *Er fryktelig dårlig til å legge seg tidlig (og da også følgende å stå opp tidlig…)

-          *Spiser gjerne momo flere ganger i uka til middag, fordi vi ikke orker å lage mat

-          *Har innført bønnevandring flere plasser – Great success!

-          *Blir kalt ”Naughty girls” av sjefen (eller i grunn bare Ida)

-          *Imponerer den nepalske befolkning med våre nepalske gloser
       * Er glade i hverandre!♥

*    

Team Nepal kommer til å savne…

-         * Alle de søte gamle nepalske damene

-          *Å kunne snakke om alt mulig på bussen, i stor sikkerhet av at ingen forstår oss

-          *Nepal-Fanta!

-          *Momo

-          *Daal bhat

-          *At alt er så tilgjengelig.
      Eksempel # 1: Vi skulle i bryllup og Idas sandaler var gått opp i sålen. Ingen problem, for det sitter en mann på gata like ved her som har en bitteliten skomakerforretning! Problem løst for ca to norske kroner.
     Eksempel #2: Andrea skulle ha ny klokkereim. Bare å gå til en av de mange klokkebutikkene, betale ca 14 norske kroner og gå fornøyd ut igjen etter tre minutt.
    Eksempel # 3: Bussene går ikke til noe fast tidspunkt, noe som vil si at de går hele tiden! Ikke som i Norge, hvor man kanskje må vente en time på neste buss. Og om man har det så travelt at man ikke tar buss, er det bare å ta en av de mange taxiene som er overalt.
    Eksempel # 4: Både Ida og Andrea trengte å sy litt om på kurtaene sine. Da var det bare å gå på andre sida av gata, betale 80 rupi (ca. 5-6 kr) og komme tilbake etter en times tid og kurtaene var ferdig.

-         * Å bli invitert på te til folk man egentlig ikke kjenner

-          *Generelt å drikke masse nepali-te

-          *Alle vennene våre

-          *Tyrannus Hall

-          *Lydias House

-          *Staben i NBCBS

-          *Engelskgudstjeneste i Putalisadak

-          *Fruits (lovsangsplass)

-          *Alle lydene (trafikken, hundene, hindimusikken, bussguttene som roper i et kjør,)

-          *Følelsen av 17.mai hver gang det kommer et bryllupsfølge forbi, da de spiller på trommer og av og til har sitt eget korps.

-         * At det her helt greit å stappe 30 stk i en liten minibuss

-          *Oppmerksomheten (”helloooooo!” av forbipasserende)

-          *Glittervest

-          *Loadsheding (strømrasjoneringa)

-          *At ting ikke alltid er så nøye

-          *Peanøttkjeksene de har på supermarkedene

-          *At terskelen for å ta kontakt er så mye lavere enn i Norge

-          *Galskapen

-          *Det vakre landskapet

-          *Freden og roen

-          *Nepalesere generelt og deres væremåte, kroppsspråk, kleskombinasjoner, åpenhet, vennlighet – ALT!                   *  NEPAL!

Gjesteinnlegg fra min fine søster, Elise

Fikk en forespørsel av min gode søster om å kline til med et blogginnlegg. Om hva? Jo, om turen vi hadde til Nepal i februar.

12 dager til sammen var vi på reisefot, hvor 10 av disse var hele dager i Nepal. Vi reiste alle fire, men eldstebror Endre kom en uke senere enn oss andre. Vi var også sammen med Ida og hennes familie og venner, fin gjeng!

Første uken hadde vi et par dager i Kathmandu før vi reiste til Pokhara og Chitwan. I Pokhara fikk vi sett mye, og dette var takket være en venn av Andrea og Ida som var lokalkjent. Vi besøkte bl. a. tre ulike huler, et fredstempel og vi så soloppgangen over Himalaya. Den store happeningen i Pokhara var nok for mange av oss paraglidingen, heftig opplevelse oppe i høyden!

Etter Pokhara gikk turen til Chitwan, et naturreservat nært grensa til India. Dette ble et veldig opplevelsesrikt besøk, i og med at det var mange gjøremål knyttet til jungelen. Birdwatching, jungle walk, kanotur og elefantridning var noe av det som sto på programmet. De to sistnevnte var veldig spennende; på kanoturen så vi mange krokodiller og elefantridningen var virkelig en opplevelse.

Etter fem dager med reising, kom vi tilbake til Kathmandu, hvor Endre også hadde ankommet. De følgende dagene gikk med til å oppleve Kathmandu. Vi besøkte byene Baktapur og Patan, og den siste natten tilbragte vi i Dulikhel. Her hadde Andrea og Ida vært flere ganger før, og Andrea ville dermed at vi skulle besøke familien. Fint opphold med god mat og fin soloppgang tur. Etter Dulikhel bar det tilbake til Kathmandu, og deretter videre hjem til Norge.

Selv satt jeg igjen med mange inntrykk etter en vilt kul tur. Alt vi opplevde, spiste, drakk, hørte og så sitter godt i minne, og jeg er veldig glad for at mamma og pappa bestemte seg for at vi skulle dra. Nepal er et veldig kaotisk, men kult land, absolutt turen verdt.
Noe av det beste med turen var å se Andrea igjen, og å se hva hun jobber med i Nepal.
Peace and love, Elise


~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Her er noen utvalgte bilder fra besøksuka:

Det var godt å se denne snuppa igjen!

Hele besøksgjengen til Ida og meg minus Endre (min bror), pluss KP og Radha - frokost på Higher Ground

Besøket ble godt kjent med Daal bhat i løpet av oppholdet

Mamma, meg, pappa og Elise foran Machapuchare (Fishtail mountain )         

                                                                         माछापुछ्रे

Kanotur på elva

Krokodille

Patan Durbar Square

Nishan, Ida og meg

Elefantriding 

Familien glum foran Langtang range

Spørsmål som er gjengangere her i Nepal

• "How did you become so fat?"
  
• How much do you weigh? (en gang vi spiste middag med sjefen kom han til og med fram med vekta etter at måltidet var ferdig...)

• "How did you get such a bright skin? What kind of cosmeticts do you use? Do you have any advice for my wife, she has a very dark skin..."

• "What kind of language do you speak in Norway? German? Russian?"
  

• "Ah, Norway! That's where there is no light, right?"
  

• "What happened to your face?!"

               eller
            "What's this??"   (når vi hadde noen kviser i ansiktet...)

• Tapaai khanu bhayo? Ke khanu bhayo? Bhat khanu bhayo?
  Oversettelse: Har du spist? Hva har du spist? Har du spist ris?
  
• Are you married?
  
• Aaa! Tapaailai nepali bolnu aunchha?
  Oversettelse: Aaa! Du kan nepali?

Hjelpes - nå er det bare en måned igjen av oppholdet vårt her i Nepal!

Bilder sier mer enn tusen ord

Her kommer et laaaangt innlegg med masse bilder fra tida fra januar og til midten av februar, så nå er det bare å scrolle i vei siden jeg ikke gidder å lage til en slide. Tjohei - enjoy!

THAILAND

Den 10. januar dro Ida og jeg til Thailand for å ha noen dager ferie og for å møte de andre Asiastudentene fra Hald samt lærere for Infield - et slags oppfølgingskurs med samtaler og undervisning. De første dagene hvor vi hadde ferie, skulle vise seg å bli til noe av de mest spontane dagene jeg har hatt på lenge. Kan fortelle i korthet at Ida og jeg brukte natten før vi dro til å pakke og rydde leiligheten og at vi kom på ca samme dag at vi ikke hadde noen plass å bo de første dagene i Bangkok. Men alt ordner seg for snille jenter, og det gjorde det sannelig også!   

Spontantur til "Ancient City", en plass med masse forskjellige templer og gamle hus. 

Vi fikk kjøre golfbil! Den kjørte dessverre ganske sakte...

...så vi greide ikke å kjøre fra en haug med skoleungdommer som fulgte etter oss konstant de to timene vi var der. "Can I have your signature pleeeease?" Ett eller annet skoleprosjekt...

Ikke akkurat Kathmandu dette her, nei.

Med is som blir solgt fra suspekte istraller på gata i Kathmandu med tilhørende oransje kjeks, kunne ikke vi la denne sjansen gå fra oss. Is på Swensens!

Vi var turister og tok båt på elva. Skyskrapere og flotte fasader...

... og litt annen standard ikke langt unna.

Frisk, rein frukt! Hvilken glede etter å såvidt ha spist frukt de siste tre månedene!

Tempel of Dawn

Bratt, bratt trapp med en skeptisk Ida.

Igjen, litt annet enn Kathmandu.

Team Nepal i Thailand.

Gjertrud er ikke så nøye på å oppføre seg blant fintfolk.

Alternative transportmetoder er aldri å forakte. Her henger bagasjen såvidt bakpå tuk-tuk-en.

Gjengen på Infield! Takk for fine dager sammen!

Som den Ålesundsjenta jeg er, var det godt å se havet igjen!

TRISHULI

Dagen etter vi kom hjem fra Thailand dro vi til Trishuli. Det er bare 7 mil dit, men likevel tar det minst tre timer med buss. Sier noe om veiene.

"The 35 km place". Her stopper alltid bussene på strekningen Kathmandu-Trishuli for en pause.

Trishuli (eller egentlig Colony) var en veldig fin og rolig plass.

Valpen James (det er ei jente) som var blitt påkjørt av skolejeepen, ble nesten babyen til Ida de dagene James var der før hun ble sendt bort.

Dåp av 25 personer på en dag. Dåpsrommet som ble bruk var et av toalettene på området, her inne var det et slags badekar. Det var interessant å være vitne til dette.

Klasserommet til tredje. 

Ida var flink å laget til solsystemprosjekt i flere klasser! Flinkflinkflinkflink.

Dårlig bilde, men det viser i alle fall skolen (bygget rett foran) og skoleplassen. Denne plassen skal snart bli brukt til et nytt kirkebygg, og skolen skal flytte til et område like i nærheten for å kunne ta imot flere elever.

Litt av Trishuli

Rasberi og Gedi (Jedi?) - nepalske søtsaker som er dynket i sukker.

Piknik med kirka 

Vi ble invitert med på pikniken som ungdomsgruppa i kirka arrangerte. Vi kjørte i nesten to timer i stappfull buss (vi satt på taket, hurra!) for å komme til stedet som i følge rektor ikke var så veldig fint. Men utsikten var fin, så da var det greit.

En eller annen nepaleser som absolutt skulle ta bildet på skrå...

Aktiviteter hører med. Her en eller annen bibelstafett.

Plutselig kom det en hvit hest fra intet og det ble full oppstandelse blant nepaleserne. Skulle tro de aldri har sett en hest før.

Dette er en lek kalt Kabodi (kapoti, khabodi? Aner ikke hvordan man skriver det) der man skal  "fange" noen på den andre siden av linjen mens man holder pusten og sier kabodi-kabodi-kabodi.... Dersom man greier å ta borti noen for så å løpe tilbake på sin side uten å bli tatt, er den som ble berørt ute av spillet. Her var jeg egentlig på vei tilbake til min side, men så kom Ida og la meg i bakken (fint teamarbeid sa vi?). Ergo var jeg ute. De andre jentene var nok litt redde for oss, siden vi var så "store (les; feite) og sterke"...

Nepalidans er obligatorisk på piknik!

Ikke veldig beskrivende bilde, men her sitter vi altså på taket på bussen på vei hjem. Fin tur!

Det var bildeoppdateringen for denne gang! Vi har det bra her i Nepal og vi innser hvor liten tid vi har igjen. Nå er det omtrent seks uker til vi vender hjemover, noe jeg kjenner jeg gruer meg til.

Stikk gjerne innom bloggen til Ida for mer bilder og annet bra stoff!

Håper alle kjære og kjente har det bra hvor dere er!

Tiggerbarna i Jawalakhel

Det knyter seg i magen hver gang jeg ser de komme mot meg. Barna med et ark i hånda som forteller at de trenger hjelp og at de er sultne. Samme med mannen som sitter like ved rundkjøringa nesten hver dag - ikledd hvite teppelignende plagg, staven i hånden og med skålen plassert foran seg. Føttene hans er slitte og flere av tærne hans mangler. Eller dama med den lille bøtta i tinn og bedende blikk som følger etter oss på vei inn mot bussen.

Jeg har gitt dem mat noen ganger, men de blir ikke fornøyde. Jeg prøver å smile til dem når jeg går forbi, men i forsøket mitt på å være hyggelig føler jeg at jeg nesten håner dem. Gir jeg penger tilfredsstiller jeg min egen samvittighet for en stund. Samtidig bidrar jeg til at de fortsetter å tigge, siden de tydeligvis får en inntekt på det.

Jeg føler meg slem når jeg opplever glede de dagene de ikke er der - for da slipper jeg å konfronteres med dem.  Jeg føler meg slem når jeg gir. Jeg føler meg slem når jeg ikke gir.

Til stadighet blir jeg minnet  på det Jesus sa: "Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg."  og "Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg" (Matteus 25, 34-46)

Jeg finner det utfordrende å forstå hva disse menneskene trenger og hvordan jeg kan hjelpe. Vi hører av folk at mange av tiggerne bruker penger på alkohol og rus. Vi hører at barna er organiserte, og dersom vi gir dem noe vil det nok ikke gå til dem uansett. Vi hører at vi ikke bør gi penger.

Hva gjør man?