Rice harvesting and other good stuff

Vi var så heldige å bli invitert med på risinnhøsting i Bhaktapur, av Nishan - en av de ansatte i NBCBS og tidligere Haldstudent. Jeg var litt spent på forhånd, jeg så vel for meg at det ville bli en lang, slitsom og hard arbeidsdag ute i sola. Det viste seg at jeg tok feil - denne dagen var en av de desidert beste så langt! Allerede da vi kom til landsbyen til Nishan, som er like ved Bhaktapur, som igjen er en by rett utenfor Kathmandu kjente jeg en ro og glede langt nede i sjela. Det var så utrolig vakkert der og en atmosfære preget av ekthet, fred og ro, i tillegg til at det var veldig godt å komme seg ut av Kathmandu for en liten stund. Kathmandu er ganske bråkete, støvete og forurenset (som også til en viss grad har sin sjarm), så det å få miljøforandring var slettes ikke dumt.

Selv om det var Nishan og hans families rismark vi skulle jobbe på, var det mange folk der for å hjelpe til - både fra menigheten og landsbyen hans. Det å ta seg fri fra jobben eller skolen for å være med på rishøsting er ganske vanlig fikk jeg inntrykk av. Tenk så utrolig flott! Snakk om å vise praktisk kjærlighet til hverandre! Dette var noe som virkelig gjorde inntrykk på meg, det er så tydelig at fellesskap og relasjoner er viktig her. Sant nok så er dugnadsånden sterk i Norge, men vi er også ganske individualistiske og jeg er ikke sikker på om dette ville skjedd i Norge.

Fordi vi var så mange som vi var i dag, var det akkurat passe mengde jobb og det gikk radig unna. Det å kutte ris, samle sammen i bunter og bære dem til maskina som skiller risen fra planten var et veldig tilfredsstillende arbeid. Man kunne raskt se hvor mye arbeid som var tilbakelagt, lyden som kom da vi kuttet risen var behagelig, sola var ikke for sterk, vi ble herlig skitne på beina og jeg følte at det var et veldig givende arbeid fordi jeg visste at det var nødvendig og viktig. Dessuten hadde alle arbeiderne en kjempegod felleslunsj på midten av dagen og jeg kjente virkelig på hvor vakkert livet er!

Det er vel heller sjelden at jeg tenker over hvilke type arbeid som ligger bak risen vi spiser til middag, og jeg har heller aldri følt at jeg har måttet jobbet for maten på denne måten. Vi kunne merke at de jobbet med kjærlighet og varsomhet - ikke så rart med tanke på hvor viktig ris er her i Nepal. De la den forsiktig ned i bunker, så ikke enkeltris skulle dette av, og så plukket de opp enkelte strå her og der som hadde falt av bunkene under bæringen. Jeg tror nok jeg kommer til å huske på dette når jeg spiser ris fremover -noe jeg faktisk gjør ca to ganger daglig! 

Ris til tørking

Utsikt over litt av Bhaktapur

Mais

Effektivt arbeid!

Her skilles ris og strå som var igjen etter at risen var gått gjennom maskina

Skittskille!

Ida og jeg i arbeid

Risplante

Dagen var helt fantastisk, og dette er noe jeg gjerne kunne gjort igjen! Kanskje kommer vi tilbake neste høst kun for å være med på rishøsting, hvem vet?

Ellers vil jeg beklage for at det har vært liten bloggaktivitet her. Skal prøve å oppdatere litt oftere. Vi har nå vært her i to uker akkurat og mange inntrykk og opplevelser har det vært. Vi koser oss kjempemasse og hver dag er spennende. Både Ida og jeg har funnet ut av vi liker Nepal svært godt, og vi blir mer og mer vant til livet her for hver dag som går. Vi har kommet i gang med nepaliundervisningen, og vi har tidenes lærer. Hun er kjempeherlig og så langt koser vi oss i timene. Hadde vært kult å bli rågod i nepali, så får nok sette inn litt ekstra innsats der.
For å oppsummere veldig kort hva som har skjedd de to siste ukene kan jeg ramse opp

• Kjøpt kurta, som er antrekket det går i her. Vi skaffet oss en til hverdags og en til fest, og brukte sånn omtrent en kvart evighet på å bestemme oss.
• Tur til Dhulikhel, overnatte hos en kjempeherlig familie, spist på nepalesisk vis - sittende på gulvet og med hendene (seriøst den beste måten å gjøre det på), yoga kl 04 om morgenen (familien vi bodde hos var utnevnt som yogamestere av en hinduistisk guru = stilig!) og soloppgang over Himalaya (vakkert!)
• Tidenes motorsykkeltur med flotte folk til en by kalt Tato Pani (betyr varmt vann) som er ved grensa til Kina. Kjørte gjennom nydelig landskap! Skal forresten ikke klage over norske veiforhold lenger, bare så det er sagt. Og ta det med ro, jeg kjørte ikke selv. 
• Blitt mer enn fortrolig med nepalsk mat. Selv om det av og til ikke ser så appetittlig ut, smaker det fantastisk! 
• Vært i nepalsk bryllup (stikkord: glitrende, en smule jalla, trivelig, folk i alle aldre på dansegulvet og god mat)
• Følelsen av å være en attraksjon blant folk her. Har opplevd å bli tatt bilde av av tilfeldige forbipasserende flere ganger.
• Blitt vant med og (nesten) dreven i å ta buss
• Vaska i tre timer på kjøkkenet 
• Besøkte en av bibelgruppene vi skal være med i i år og ble litt kjent med noen av dem som er der. Skal bli godt å komme skikkelig i gang.
• Lest litt for lite pensum
• Sett latterlig dårlig indisk såpeopera nesten hver kveld samtidig som vi spiser middag sammen med vertsfamilien
• Deltatt på bønnemøtene på morgenene med staben til NBCBS
• Levd Nepali style, og kost oss!

Det var det for denne gang! Takk for at dere gidder å lese. Legg gjerne igjen en kommentar om du vil :)

Kan også anbefale å stikke en tur innom Idas blogg - min fantastiske teampartner!

Danyabad